Mens jeg venter på FEMUNDLØPET

Det nærmer seg Femundløpet med stormskritt!

Starten opp alpinbakken Mush synnfjell
Foto: www.sjekkpunktet.no

Jeg kjørte Mushsynnfjell for 14 dagersiden, det var 160km langt, terrenget var til tider meget kupert og jeg fikk kjørt meg bra i bakkene. Målet for meg var å gjennomføre et godt løp med alle hundene til mål. Resultatet var det ikke nøye med. Bortsett fra at Lissi satt i sleden noen mil (Å ULA) på andre runden så gikk alle sammen helt inn. Lissi ble massert og lå med hånledsvarmere på sjekkpunkt, å gikk for egen maskin til mål. Noe som gjorde stemningen utrolig mye bedre enn når hun satt i sleden. (Tror jeg heller ville hat Cuscus sin piping enn Lissi sin jamring, det verste jeg har hørt) Selv om jeg var fornøyd med gjennomføringen, så manglet spannet litt av "trøkke" som vi hadde før jul. Selv med hjelp av meg på starten så viste Arnt Ola sine tider også litt lite trøkk, han kom definitivt ikke til Synnfjell for å komme på 14 plass.
 Og på en 8 timers kjøretur hjem hadde vi jo god tid til å spekulere på hva som kunne være feil. Arnt Ola, Julie, (på telefon) jeg og andre som ringte oss på veien hjem, kom fram til at vi kanskje hadde gitt for mye fett. Så når vi kom hjem ble det tatt blod prøver og endring i kostholdet. Blodprøvene kunne ikke si noe helt konkret, men det var tegn (i form av for høye verdier av noe slag) som ga oss en indikasjon på at vår mistanke var riktig.
Så mens hundene hvilte reiste jeg på Sjusjøen, sammen med Ida. Det blir lenge mellom hver gang vi ser hverandre som til tider er ganske tøft for begge to! Så det å benytte en hver mulig anledning sammen er viktig.  Vi fikk noen fantastiske dager med kaldt og flott vær nydelige skiturer! (Føre var sykt trått) Men VÆRET var upåklagelig.
Min gode hiace  har vært kranglete i det siste og dynamoen begynnte og synge på siste verset. Så når jeg satte meg i bilen nordover på mandag var det med to store klomper i magen. Den største for å dra fra Ida og en litt mindre en som vokste underveis for at jeg skulle komme hjem med lys hele veien. Et øyeblikk over Dovrefjell ble det helt mørt. Men med en liten alvorsprat i 24 kuldegrader fikk jeg overtalt dynamoen til å virke litt til. Nå er den byttet!
Mens jeg var på hytta var hundene på treningscamp i Sverge og de skal være stigende i formen. Jeg kjørte en tur i går og det er vell ikke helt der det var men vi nærmer oss. Jeg ønsker meg 10 cm med snø for det er sykt hardt her!  Nå begynner pakking og forbredelser til femunløpet!