Oppsummering Bergebyløpet

Dette ble langt. Det som skjedde på slutten av løpet står i nest siste avsnitt, for dem som ikke gidder å lese alt :D

Gratulere Ben med førsteplass i Åpen klasse!
Gratis til høy by husky med 3 plass begrensa klasse!

Litt mat før start med Jon og Helene.
Jon var super handler og ordnet opp for Helene, ben og Meg! Tusen takk for helpa!

Det har vært en topp langhelg i Øst Finnmark. Målet var en god gjennomkjøring, og en god plassering var bonus.

Før start

Ut fra start

Vi har hatt veldig harde spor hjemme de siste ukene og vi har ikke fått nsø siden desember. Så løse spor på første etappe ble en utfordring. Det hadde vært lettere å kjøre slede på et nypløyd jorde. At skuteren som hadde kjørt opp sporet i tillegg hadde kjørt mye ved siden av den vanlige løypa gjorde ikke ting lettere. Pga de løse sporene holdt jeg igjen mye og lot hundene finne en fin rytme. Etappen var på 90 km og føltes uendelig lang. Vi jobba jevnt og trutt. Så fort det ble gode spor satte spannet opp farten uten at jeg sa noe som helst. Når det ble løst så gikk dem ned et gir og jobba jevnt igjen. Jeg har ikke pleid og ha på GPS når jeg kjører løp. Men hadde det nå, og det å se hvor uendelig sakte kilometer telleren tikka sakte mot 90. Tror ikke jeg blir å kjøre med GPS på så mye mer. Takk og lov for spotify og Julies visdoms ord før Femund "Hundeløp er kjedelig, men ta det med ro og gi på mot slutten. Du vill få lyst til å bryte" Dette tenkte jeg mye på underveis, og jeg hadde sykt lyst til å putte hundene på bilen, og fant en haug med unskyldninger for å gjøre det. Det var varmt, løse spor, hundene virka slitene, hvorfor stå her slite når man kan ligge på sofaen med pizza og en kald øl osv osv.

Inn til første sjekkpunkt

Inne på første sjekkpunkt var det fem timers hvile. 4 hunder spiste godt og og 2 spiste ikke og 2 spiste litt. Ikke akkurat topp stemning. Agust som er den største hannhunden hadde snappa mye snø og plumpa vanvittig mange ganger. Og virka veldig sliten. Han la seg vedsiden halmen for å kjøle seg ned. Jeg fikk sove en og en halv time før jeg gikk ut for å vanne\fore en runde til siden ikke alle hadde spist så godt. Nå spiste alle opp alt og slikka skålene rene. Formen min avhenger av store mengder Somac (syredempene) Viss det går for mange timer uten påfyll står magesyra og pumper opp halsen og jeg brekker meg gang på gang. ulempen er at bivirkningene er kvalme og dertil liten matlyst. Under hele løpet på 250 km spiste jeg to kjøttpølser og 8 sports barer fra HIG5. Ikke helt optimalt :D


Ut på runde to 50 km. Alla var pigge ut fra start. Jeg holdt fortsatt igjen. Men på fjellet i dårlig vær fikk de gå det de ville. Alle krumme nakken og ga gass. jeg syns det var fin rytme i spannet og jeg løp, sparket og stava det jeg kunne for og hjelpe de oppover alle bakkene i den kuperte løypa. Humøret var langt bedre, og sporet også. På tilbaketuren møtte jeg åpenklasse spannene. Det blir alltid litt hjertebank når jeg møter Ben på løp. Selv om vi har møttes og passert utallige ganger så er dette et spenningsmoment. Hundene gikk rett forbi uten og legge merke til noe som helst. På dette tidspunktet hadde jeg tatt igjen ca 7 minutter på hun på første plass. Nå var sporene blitt enda bedre og raske. Jeg tok  meg selv i nakken flere ganger for ikke å kjøre for fort og mase på hundene. Det var tros alt 90 km til i tunge spor etter 3 timers hvilen. Mulig jeg holdt igjen litt mye, eller hun som ledet kjørte sykt fort. For inn på sjekkpunkt var jeg over 30 min bak henne.

Matinntaket til hundene var likt som på første sjekkpunkt. Men nå tok alle snakkingen. Jeg bestemte meg derfor for å vanne (lett foring med mye veske) en gang til før jeg kjørte ut. Alle spiste og drakk. Agust som jeg vurderte og ta ut hev seg over maten igjen. det var muligheter for å droppe hunder halvveis i løypa, så jeg bestemte meg for at han skulle bli med og viss han ble sliten igjen så skulle jeg sette han ut der. Alle hundene blir jo sliten, men for Agust er det den mentale delene som er ekstra tøft. Han er en stor og godt pelsa hund, noe som gjør at han naturlig nok sliter mer en de andre når det blir 2-3 plussgrader.

Siste etappe 90 km. Sporet hadde satt seg litt men snøvær og vind gjorde at det var føyka igjen og det var fortsatt tungt, men ikke gjennomglassføre lenger som på førsterunden. Sjekkpunktet lå rett ved siden av parkeringen hvor hengeren og bilen sto parkert. Noe som gjør det enda litt tyngre og kjøre ut. Puma hadde ikke lyst på en runde til. Når jeg start kommando rykket alle til i et byks. og puma satte kurs rett mot hengeren. Jeg velta i snøfonna og havna under sleden. Det var jo bra trøkk  ihvertfall.
Med litt hjelp kom vi oss ut på ny runde og de satt avgårde i samme tempo, fin rytme. Jeg jobba og jobba bak på sleden men maste ikke. Jeg håpet at vi kunne kjøre inn noe, men hadde ikke stor tro på at vi kunne vinne. Etter 30 km ser jeg hun som leder for førstegang. Tar frem stoppe klokka og finner et punkt. klokka stoppa på 12 minutter. nå skjønner jeg at vi er på skuddhold. Vi fortsetter og jobbe og jeg klarer å la vær og mase. Vi kommer til en del av løypa med har banka spor. her holder jeg konsekvent litt igjen. For at ingen skal bli stiv eller halt. Stopper og snacker. På de tidlige rundene hadde hun kjørt fra meg på de harde sporene mens jeg seig innpå når det var tungt og dårligvære. Den tyngste delen av løypa sto igjen. Etter en times jevn jobbing får vi lønn for tålmodigheten og den jevne jobbinga. En svart prikk kom nærmere og nærmere. Nå var jeg sikker på at dette var mulig. Agust som jeg vurderte og sette ut, hadde stram line hele tiden og jobba bra. Han fikk masse ros! Med ca 20 km til mål tar jeg henne igjen. Og nå starter helvette for meg.

Hun stoppa på en bakke topp for å snacke spannet sitt. Når hun ser meg komme går hun rakst tilbake på sleden og trekker opp ankeret. på dette tidspunktet er hundene min alt på siden av sledene hennes. Jeg ber henne stoppe noe hun motvillig gjør. Jeg får litt kluss i linesettet som jeg må ordne opp i og hun står og kjefter bak meg. jeg kommer avgårde og hun følger på. Hudnene hennes ligger helt oppi meg jeg får ikke brukt staven. Siden hun ligger så nærme! jeg får en liten luke på 20-30meter. Når jeg endelig tenkte at nå holder det il mål begynner vi å møte spann. De første to går greit uten noe problem. Det neste spannet som kommer er ikke med i konkurransen. Isteden for å bare kjøre oss i møte som man pleier på løp. Stopper dette spannet. Kjøreren går frem og prøver og holde hundene til siden. Hundene min hopper ut av løypa og plumper ut i løssnøen. De bakerste hundene glefser etter mine. Nå får Agust seg en liten knekk psykisk. Han legger seg ned og vill ikke forbi. Jeg setter ned ankeret og går fram og retter ut spannet. Når alle er nesten på plass tar hun meg igjen. Hun bare kjører rett forbi mellom min slede og det møtende spannet. Det var så trangt at hun kommer borti ankeret eller sleden min så den løsner. Jeg ber henne vente men hun bare kjører. jeg får på plass alle hunden tar opp jakten på nytt. Hundene går som noen raketter og etter ti minutter har vi tatt henne igjen. Jeg er topp gira og forbanna samtidig, skriker løype og hun flytter seg ikke. Jeg Brøler at hun må se til H...... å stoppe! og hjelpe meg forbi som reglene sier. Hun nekter og bare bremser ned farten til spannet. Jeg kommer opp på siden og er nesten forbi når Agust stopper opp igjen.  På nytt velger hun å kjøreforbi meg og ikke vente de to minuttene hun skal i følge reglene. På dette tidspunktet skjønner jeg at å prøve en ny forbikjøring med svært liten sannsynlighet vil lykkes. jeg velger derfor og snacke hundene og ta en prat med Agust. Jeg tok av han nakkelinen. Viss han ikke ville gå av egen vilje skulle han få ligge i sleden de siste km. Jeg gir klar kommando og alle strammer til. Og avgårde drar vi :D I god fart til mål. Jeg har tatt igjen dette spannet med 30 minutter på den siste etappen! JJeg kjører tylig fortere enn henne og hadde jeg ikke møtt det siste spannet hadde hun aldri tatt meg. Jeg la inn protest på hennes oppførsel men den ble ikke tatt til følge da det ble ord mot ord. så fra nå av blir det Gopro kamera på min slede!

Alle hundene er spreke, ingen er stive, ingen er halte, alle er fine i magen og kunne kjørt ut på på ny runde etter en hvile. Jeg er skuffa, bitter og forbanna på den dama! Men som jeg sa innledningsvis var plassering en bonus. Vi fikk en kanon bra gjennomkjøring. Dritt med de som skjedde på slutten, hundene hadde fortjent den førsteplassen. Jeg hadde det beste spannet fysisk men dessverre ikke psykisk denne gangen. Sånn er hundekjøring! Nå blir det noen dager med hvile og kurs i Trondheim før vi starter siste finpuss til Finnmarksløpet. Vi er i rute. Må bare få hodet mitt på plass igjen, sånn at jeg klarer å gjøre de rette avgjørelsene i starten av løpet der som nå :D