Livet går opp og ned!

Bestefar på besøk i høse

Tid for en liten statusrapport. De 12 som er i trening har blitt til 14. En ung hund og en voksen hund har flytta inn i kennelen og er med i gjengen. Vi har trent bra og ligger godt i rute i forhold til den tenkte planen. Etter at Marit ble frisk har det ikke vært noen store skader og se. Noen såre poter har det blitt. Men med litt smøring og potesokker så har det gått seg til. Så langt ser alt veldig bra ut. Vi har fått trent variert og godt! Min fantastiske kjæreste Stine har flytta inn til meg i løpet av høsten og holder meg godt i ørene! Dette er en skikkelig forsterkning i Team fastdogs. Jeg får hjelp både til hunde stell og hus stell. Noe som gjør livet mitt helt topp! Det er supert og ha noen å dele alle de fantastiske opplevelsene med!

Hundene ligger til tørk etter en våt høst treningstur

Sesongen er nå inne i den tyngste treningsperioden, det er nå hundekjørere landet over begynner å lete etter snø. Snø får plutselig en høyere gate verdi en heroin. Så langt denne sesongen har vi vært heldige. Vi har hatt fin potesnø til deler av ATV treninga, kun avbrutt med en periode med is. Før det på ny kom snø og vi kunne finne fram sleden. Jeg var sikker på at snøen som hadde kommet ikke kunne bli helt borte! Men der tok jeg feil! Nå er det isen som regjerer i løypene! Noe som tvang meg på flytte for også. Vi har kjøpt hytte i Kautokeino, der har vi fått opp hundehus til alle hundene og valpe-gård. Så når reinværet stjal snøen var det ikke noe tvil om hvor vi skulle.

Fine høst turer i Langfjordbotn! Marit takker dyrelegene i Alta
for god service som reddet livet hennes i høst!

Vel framme på hytta med 22 hunder og fyr i peisen var spenninga stor når nye løyper skulle finnes. Det var jo ikke metervis med snø på hytta heller. 30cm med pudder snø! Men når vi er to og får delt opp spannet til 8 og 6 spann er det ikke mye mer som kreves. Scooter løypene gikk for det meste over myr og store vann. Så det var ikke noe problem å få til gode treningsøkter hele helgen. Tid til å slappe av og få besøk ble det også!

Stine på tur på hytta!

Når man er på tur med hundene så mye som man er som hundekjører øker også faren for at ting kan skje. Valpene er en vilter bande. Som er høyt og lavt til en hver tid. De er derfor også mer eksponert for uhell enn de voksen. Vi er hele tiden så påpasselig vi kan, men når valpene skulle flyttes fra transportburer og i hengeren skjedde det som ikke skulle skje. Valpene presset seg ut av buret og jeg fikk bare stoppet 2 av 4. Tredjemann kom raskt tilbake og ble trygt plassert i hengeren. Fjerdemann derimot satte avgårde etter sporet vi hadde kommet. Så forsvant han over veien, jeg prøvde og springe etter for å jage den ut av veibanen. Men kom for seint! Bilen som kom kjørende bremsa ikke i det hele tatt. Selv om den så både meg og valpen. Valpen som ble blennet av lyset ble bare stående. Så der sto jeg hjelpeløs og så den ble kjørt rett ned. Bilen rørte ikke bremsen hverken før eller etter ulykken. og forsvant. Valpen måtte avlives på stedet. Det ble en lang biltur hjem.

Det er min feil at det skjedde, men når man ser masse lys løpe mot veien og blinkende øyne, så går det ann å bremse litt. Det var en lang rett slette så det er umulig at vi ikke ble sett. Og når man kjører på noe så stopper man  ihvertfall!