27 Mars 2011 alt gikk etter planen Cuscus flyttet inn rett etter VM i
hundekjøring i holmenkollen, Han hadde fulført med stil 2 sølv og møte med kronprinsen sammen med sin eier Erica Haug Nilsen. Jeg og Cuscus fikk et løp på snø før sesongen var over, som viste hvor urutinert jeg var med pulk. Sin på start, kjørte pulken i et gjerde osv. Mye som måtte trenes på før neste vinter. Men like fort som snøen var bortte startet vi opp med barmarksløp. Brit Care, MX sport teinkjer, Steinkjerdyreklinkk og Dekor og reklame service hadde alle blitt med på laget sånn at jeg hadde mulighet til å sattse for fult. Jeg hadde ut i fra mine egene teorier og hva jeg hadde plukket opp fra andre lagt opp mitt eget treningsopplegg. Nesten uten trening foran sykkelen for og spare Cuscus så mye som mulig mellom løpene. I alle løpene på våren virket planen bra og vi gikk inn i ferien med god ledelse i cuppen og løype rekorder på alle løp, så etter en god sommerferie fortsatte vi med det samme treningsopplegget fram mot NM. Helga før NM vant vi Barmarks Cuppen sammenlagt.Til NM var jeg i bra form og Cuscus var på topp. Faktisk så var han så klar at når jeg glapp han på 1 løpsdag så forsvant han nesten rett ned løypa. heldigvis fikk noen stoppet han på starten. NM endte med 7 plass på sparkesykkel og 3 plass på sykkel 4 sekunder bak vinneren. Rått for en debutant. Få uker senere gikk ferden til VM i Tyskland. Ukene før VM fungerte ikke alt som det skulle, Cuscus ruska litt og jeg var ikke helt tent. Mye stress og mas for å få ting og budsjett på plass tok kansje litt knekken på oss. 17 plass etter dag 1 og 16 etter to dager på sykkelen var ikke det jeg hadde kjørt 200 mil for.
Etter VM gikk lufta helt ut av balongen. Treningene var et pes og jeg fant ikke motivasjonen igjen. Det at jeg alltid var på det stedet i Norge med minst snø (føltes slik) var heller ikke motiverende. Cuscus var lei og virket sliten, han pressa ikke på sånn som han hadde gjort. Jeg trodde at noe av grunnen til dette skyldtes de to pencelin kurene han fikk etter en slåskamp, hvor sårene hadde blitt betent etter en stund. Jeg lot han tusle rundt og kose seg i stede for og presse han, begynte heller og se på alt rundt treningene. Ble nøyere på fôringsrutinene, passet på og altid ha drikke med kjøtt klart når vi kom inn fra trening og ikke minst jeg var possetiv og var mer opptat av og leke en å trene. Vi brukte løypnettet til Arne og Marianne Karlstrøm i rommjulen. Det er kjørt opp kun med slede så noe serlig annet en å stake var ikke noe alternativ, det tror jeg var helt greit. Da gikk ting på Cuscus sine premisser. Så tidlig i Januar kom den største smellen vi ble grisefrakjørt i trøndercuppen. Cuscus funka ikke i det hele tatt. Jeg sto over det ene løpet etter det andre for og se om han ble bedre med mer "riktig" trening. Ida kjørte han inn til 2 plass i Trøndercuppen en helg jeg jobbet og ting virket litt som de kanskje kunne være på gli. På klubbmesterskapet så stoppet han helt for meg igjen, og når vi kom hjem var han helt stiv i bakparten. Både jeg og Ida hadde følt litt på at han hadde vært stiv enkelte ganger før men ikke som dette. En tur til dyrlegen å tok en rekke røntken bilder. På bildene så ser de antydninger til forkalkninger. Jeg vidresente bildene til Ingerid Vik Haugbjørg som er moren til Tone Vik Haugebjørg som skal overta Cuscus etter denne sesongen. Ingrid VIk Haugebjørg, er en særdeles dyktig løpshund veterinær. Hun var sjefs vett på femundløpet hvor jeg hadde fler samtaler med henne i forhold til et par av Ida sine hunder som ble satt ut på Femundløpet, så jeg viste at hun ville gjøre en god vurdering om det var håp for Cuscus. Hun så en forandring i 8 brystben og en forandring bak i hoftene. Hun mente også at dette er mulig og få Cuscus frisk igjen med kiropraktik. Så da er de villige til å ta i mot Cuscus, han er vel bare den heldigste Vorsthern i Norge akurat nå. Jeg hadde ikke hat rå til og drive en videre utredning og påfølgende behandlinger. Så det var bare rå flaks at Tone og hennes familie har AKURATT den kompetansen som trengs for å få det til!! HELT KOGE. Når det er sagt så er jeg bare utrolig glad for at jeg ikke er av den type hundekjører som presse hunden helt ned i kjellern hver gang jeg trener, men ser ann dagsform og signaler som huden viser. Trening er ikke altid gøy og det skal gjøre vondt! Men det må være den riktige smerten, smerten som er prestasjonsfremmende!! Han har muligens hatt del smerte gjennom hele vinteren, men heldigvis har ikke jeg gjort noe for at den har blitt verre. Å for den som syns at jeg har vert treg til og oppsøke dyrelege så har jeg gjort det 3 ganger og han har blitt sjekket hele løps sesongen på barmark før hvert løp, supert å ha Steinkjer Dyreklinkk i ryggen.
Problemet med så hardt arbeidene hunder som Cuscus er at han vill så utrolig mye, han vill så mye at det er vanskelig og se at han har vondt. For min selfølse var det godt å få alle disse svarene. Når det som jeg hadde trent for hele året gikk rett i DASS, de store målene som fløy for bi og forsvant med tiden. Det var tunge tak i flere måneder for og motivere meg og Cuscus, men jeg har lært utrolig masse av det. Jeg har hatt en fantastisk deby sesong selv om vinter-delen ikke gikk etter planen. Og når jeg ikke fikk konkurrert på topp nivå så troppet min bedre halvdel opp og kjørte et hei dundrane Femundsløp 400km og kom på 2 plass, med Tanta si på plassen foran. Den steminga som var når Ida og Marianne kom inn til Trine Rein sin nye Femundsløp låt dundrene på høytalerne mitt i Røros var helt syyyyyyyk!
Venke De Lange og Lena Boysen Hillestad uten at rekkefølgen på navnene har noe og si, har vert utrolig flinke til og dele erfaringen sin, støtte meg og Cuscus hele veien to utrolig gode ambassadørfruer for sporten. Sist men ikke minst må jeg takke alle de fantstiske sponsorene mine
Brit Care Mx Sport Steinkjer Dyreklinkk Dekor og reklameservice og Vom og Hundemat. Takk for
støtten!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar