Femundløpet Søvollen-Røros!

Ut fra Søvollen var bikjene i flott form alle hadde spist godt og noen kanskje litt i meste laget. Igor og Gerth er fantastiske til å spise. De glefser i seg alt! Dette betyr jo at jeg må passe litt på hva de spiser. Når små damene la igjen tørrfor så spiste de det også. Noe som førte til litt dårlig mage. Og når gutta boys på 32 og 36 kg skal på do så merkes det! Spesielt viss de gjør de synkront. Da var det full stopp!
Fra Søvollen var det lett kupert et sykke før det gikk rett ned! Det var to spann foran meg som forsvant som katta i sekken, jeg ble sjokert! Jeg følte jo at jeg hadde begynt å slippe på litt, men tydeligvis ikke. De to fikk kanskje noen minutter ned men når veien mot Tynnset helte oppover ble det stive bein, og unge Tømmervik med staven i hånda hadde fått fyrt godt opp i diselmotorene, vi suste forbi så det plystra. Stavene jeg hadde kosta 200 spenn på en bensinstasjon på vei til røros. (kvalitet koster) Noe jeg fikk igjen for når trinsa datt av  med 20km igjen til Tynnset. Da gikk det to tak til, før jeg trødde staven nesten til Kina og der ble den stående. Ingebrigt var jo rett bak så han kunne jo få den tenkte jeg og tråkka ikke på bremsen ett sekund, bare sparka på vidre. Fant fram mobilen. Sendte mld til Ida "Må ha ny stav, teip fast trinsa, sjokolade og sportsdrikke." Før jeg sparka og løp vidre.

Finn innkjøring på Tynset

MATVRAK! Gerth

Følsen var ikke helt på topp når jeg kom til Tynnset, gutta hadde prøvd å stoppe så godt de kunne for sine do ærender jevnt og trutt. Så jeg grua meg litt til å kjøre rett igjennom. Når jeg kom inn på Tynnset fikk jeg det jeg hadde bedt om kjørte en æresrunde før jeg skrev meg ut. Diskuterte med Ida om jeg skulle ta ut Igor, men ble tilslutt enige om at han skulle bli med videre på  vår flotte diskusjons metode! (går ikke dypere inn på den) Så rett før jeg dro fikk jeg beskjed at jeg igjen hadde beste etappe tid! HÆÆ SÅ SAKTE SOM DET HADDE GÅTT (eller ikke 15kmt i snitt ) jaja! Da skal jeg ha beste tid til Tolga også! Mens Lusniffer ula i gang jengen lada jeg staven! KLARE? JA!! søkke ta som Sniffa våkna! nå er det show time! Sniffer er jo mild sagt rutiner og har vel syntes at det har vært litt vell lange pauser så langt. Men nå våkna han å i strak galopp forsvant vi ut av Tynnsett.



Følelsen var enorm på vei ut, å når vi etter kort tid traff noen hodelykter så gikk det over til en sykt god følelse. Jeg nærma meg drømmen, topp 10 plasering. Etappen fra Tynnset-Tolga var den kuleste etappen, jeg løp og løp sparka, staka og dytta. Brakk meg fler ganger, men blodsmak lønner seg og inn til Tolga hadde jeg distansert  de to jeg kjørte forbi å fått en litt tryggere luke til ringreven Ingebrigt som jeg der å da så på som den største utfordreren. De to andre hadde jeg kjørt forbi 2 ganger tidligere siden de hadde kutta hvile. På Tolga ble tørrfor inntaket til gutta lik 0 og de gikk kunn på PROVIT kjøtt og vom på alle foringer. Samt tilbud om ferskt kaldt vann før foring. Gutta drakk som bare det.
 Så var det klart for at jeg skulle få litt stell. Inne på sjekkpunktet sto resultat service på og hvem sto på toppen med rasket kjøretid! Jo jeg!  Formkurven på hundene gikk en vei! OPP!! Det var en fantastisk opplevelse og kjøre spannet sånn som dette! Pizza, tørt undertøy og fire timer i soveposen. Det gjorde underverker, og om ikke helt klar i toppen, så var kroppen klar for å kappkjøre for beste kjøretid på siste strekka! Jeg hadde også et par spann som det også var mulig å ta igjen. Hundestellet gikk greit, og jeg var ute på tia!







Før vi dro ut holdt bikjene sin vanlige takk for seg sang med meg som dirigent, blir fort allsangpå  på sjekkpunkt av slikt. Men når vi er stille resten av tiden så får det være akseptert! Full fres avgårde!









Over fjell ned fra fjell opp på fjell og over og ned igjen, før jeg endelig så en hodelykt! og på vei opp det siste fjellet passert vi. Jeg mista den siste staven min rett før jeg paserte, og igjen fikk Ingebrigt seg ny stav. Men han hang den også fra seg før sjekkpunkt?! På fjellet var det litt trå snø og når Inka og lusniffer hørte at det knirka i snøen så gikk farta litt ned. Som om de sparte seg, for så fort knirkingen avtok så ga de gass igjen! Farta inn mot Røros var upåklageli, samme driv som ut av Tolga. Strak galopp opp bakken forbi huset vi bodde. (Bra jeg ikke viste hvor nære vi paserte for da hadde jeg vært engstelig) over veien og inn i sentrum. at jeg sto på piggbrems og scooter matte, spilte liten rolle. Kjør rolig fra brua og ned til mål! (fikk vi beskjed om på fører møtet) LETT FOR DEM OG SI! Det var bare såvidt jeg fikk stoppa på målstreken!!! Fantastisk følelse!!!

ER DET MER MAT I DEN POSEN??!!

Det ble 9 plass i mål, nest beste tid på siste etappe og nest beste kjøre tid totalt! Utrolig artig. Hundene var helt rå! Jeg hadde med 7 hunder i mål. Ivana ble satt ut på Drevsjø pga høy puls.

Men uten Ida og Ingund hadde jeg ikke klart meg så bra. De vartet meg opp fiksa alt jeg ba om, Ida var en super skulder å lene seg på når jeg lurte på noe med foringa, dekken og tepper osv... Det var topp å ha med erfaringen hennes. TUSEN TAKK FOR HJELPA!!! Dere var fantastiske. på 400km  sover handlerne mindre en jeg som kjører. De har til tider stor tidspress for å komme fram i tide og margienne er små! Fantastisk jobba!

Takk til Arnt og Julie som har latt meg jobbe med de fantastiske hundene. Og gitt meg rom for og finne ut en del på egenhånd! TUSEN TAKK!

Belka, Lusniffer,Inka, Aylar, Igor, Greth, Ivan (syns ikke) Marit Ut fra start på røros!