Første seieren for Team fastdogs

I helga kjørt jeg Alta-todager 180 km, jeg stilte til start i 8 spannklassen. Fredagen starta med høy stress faktor. En av hunden mine Snhell stakk av når jeg slapp henne løs. Jeg trodde hun hadde fulgt sledesporet. Men etter en times leteing så finner mamma (Som var kommet for å være handler) ut at hun skulle sjekke i hundegården en gang til. Innerst i et hus lå Snhel blid og fornøyd.
Når vi ankom Gargia og jeg fikk hundene ut av hengeren, fikk ikke Emma til å gjøre-fra seg som normalt. Men med litt mage massasje fikk jeg orden på det også. Så da satsa jeg på at alt som kunne gå galt hadde gått galt for resten av helga :D

Snhell og Puma før start

Målet for helga var en topp 5 plassering. Hundene satte fart fra første meter. (Snhel og Puma som ledere) Jeg tok igjen 3 spann før vi var oppe på Beskades. Det gikk helt vilt fort. jeg prøvde og bremse. Men lyden fra skuter-matta gjorde dem enda mer gira og dem ga på enda mer. Vi tok igjen spann på spann. De fleste forbikjøringer gikk bra, men det hendte at det ble litt kluss.

Før start var jeg mest spent på min egen form. Jeg har ikke vært helt i slag sidentidlig desember. Og var på undersøkelser i Tromsø på torsdagen. Det kan tyde på at problemene med magen som jeg hadde i 2008 er kommet tilbake. Så fikk noen medesiner mot det. Formen var fin fram til vi var halveis. Da begynte jeg og få kramper i alle musklene. Og kvalmen var tilbake. Jeg vekslet på å sparke og bruke stav. Sånn at musklene fikk roet seg ned annen hver gang. Men heldigvis så det ikke ut til å påvirke hundene.

Hundene begynner å våkne til liv etter hvilen

Ved Solevombi var det vegsperring og et ikke merket kryss rett etter. Her var det flere spann som hadde kjørt feil før meg og hundene valgte selvfølgelig feil. Jeg var så sliten og kvalm at jeg skjønte ikke hva som skjedde før det var forseint. Tapte kansje 3-4 minutter på å snu spannet og komme meg på rett spor igjen. Følte at spannet datt litt i motivasjon etter dette. Mulig det bare var meg. Inne på sjekkpunktet fikk jeg vite at jeg leda med 4 minutter. Så jeg måtte bare ta meg sammen og gjøreferdig hundestellet. Når forkokeren var i gang og halmen utdelt fikk jeg lagt meg ned i 10 minutter og slappa av litt. Jeg var på dette tidspunktet litt usikker på om jeg skulle klare å fullføre en runde til.

Tørt tøy dobbel dose med syrenøytraliserende og kalsium samt noen liter med veske gjorde susen. For når jeg våkna etter to timers søvn i soveposen ved siden av hundene var det en helt annen kropp. Klargjøring før start gikk unna i rekord fart. Hele spannet sto og hoppa i linene og hylte for og komme seg ut av sjekkpunktet.

Jeg lot bikjene gå seg varme og prøvde å la vær av å bli stressa av at lyktene bak kom nærmere. Etter en times kjøring så jeg at det hadde endret seg. Lyktene forsvant sakte men sikkert og jeg begynte å ta igjen spann. Der løypa snudde ser man et godt stykke bak seg og jeg kunne bare se 12 spann som jeg hadde passert. Ingen 8 spann!! Sykt det holder inn!! Vell over veien og riktigvei i krysset begynte jeg og slappe av mer. Hundene fikk gå i sitt tempo, og det var godt driv.

Når det var igejn 20-30 km kikka jeg bak meg og plutselig så jeg to 8 spann. Skal si det ble fart på stav og sparkefot. At jeg hadde gått i den fella å slakke av for tidlig. Ikke f...... om de skulle få ta fra meg førsteplassen uten kamp. Bikjene fikk beskjed om å skjerpe seg og fokusere på det vi holdt på med. Den lille perioden med litt slakkere tempo, gjorde at alle gikk i strak galopp igjen. og vi dro fra de to spannene. Som jeg etter en stund kom på at sikkert var spann som kjørte 2x50km og ikke var i min klasse! Men jeg kunne jo ikke stoppe å spørre dem!

Fullgalopp i mål! Til 1 plass!!!!

I mål var jeg 8 minutter foran 2 plass og 46 minutter til 3,4,5 plass!!!! KONGE Helt rått. Dette er det første skikkelige løpet jeg har fått testa det nye Carnilove foret til Brit Care. Og det funker veldig bra. Ingen løs mage og lite avføring.

Nå prøver jeg og samle hue og lande på bakken. Det er bare 14 dager til Troms Quest..