Kvikne-Røros via forlohogna (1300moh)
Målet på fredag (30.mars) etter at Ida var ferdig i fjøset på morgenen var og kjøre til Kvikne. Der har vi en god bekjent og hundekjørings konkurent Ingebrigt Storli som blant annet er oppsynsman i Forelhogna nasjonalpark. Når vi annkomer på fredags ettermidag snør det tett og det var selfølgelig UUUUmulig og komme opp for egen maskin til parkeringsplassen, Ingebrigt trådde til og tauva bil, bikjer, mennesker og utsyr opp gården hans hvor bilen skulle stå mens vi var borte. Storli setera som utgans base for turen, når vi var klare for de 6km opp til setra fra bilen dukket Ingebrigt igjen opp denne gangen med hundespann. Våre ALT for tunge pulker ble kjapt putet opp sledene mens vi begynte å tusle oppover med tomme drag etter. For en luksus. TUSEN TAKK Ingebrigt og Solfrid. På storli setra var planen og være til Ann Kristin Berget som Ida gikk Norge på langs med, og kjeresten hennes Knut Aksel Rydningen dukket opp. De reiste fra stavaneger samme dag som vi dro fra steinkjer men med stengte fjelloverganger her og der så fikk jeg og Ida en rolig start på turen. Litt utpå lørdagen dukket Ingebrigt opp igjen. Denne gangen på skuter og nå var vi endelig helt sikre på at Ann Kristin og Knut Aksel hadde kommet seg over fjellet. For på skuteren lå det to pulker til. Ingebrigt sa "kunne jo ikke la dem få det no dårligere en dere" I pulkene hadde de to med både god mat og drikke som endet i en flott aften.
Søndag startet turen i skikkelig rufsevær. heldigvis med vinden i ryggen. På kompaskurs gikk vi mot neste lille kryp inn som vi var blit tipset om av vår lokale helt. Litl-hiåsjøn. Pulkene til meg og Ida var tunge. Vi hadde med oss tre hunder og en valp på 2,5 uker. Alle skulle ha mat så tilsammen hadde vi med ca 20 kg hundemat. Minste man er kom til familen for kun kort tid siden, han heter Lucky og var ikke akkurat planlagt men sånnt skjer. Vi pakka han inn i jervenduk med varmeflaske og der lå han og koste seg mens vi gikk. Framme møtte nokk en koslig åpen hytte som tillhørte fjellstyret. Neste morgen var være ikke noe serlig bedre og kompaskursen ble igjen sat uten at vi så noe serlig. Enmolægre var neste åpene bu og med ruskeværet som herja var det helt greit å la telte ligge ubrukt. Noen timer mitt på dagen stakk sola fram og vi fikk et fantastiks skue over alle de fantastiske fjellene. Vi hadde korte dags etapper mellom de første hyttene. Vi hadde jo tross alt ferie og det var deilig og sove lenge og ha god tid på morgenen til og komme inn i turrutinene. Budalstjønna var neste hytte. Denne var en skuffelse i forhold til de andre flotte hyttene vi var på. Men med nul sikt og liten storm i kastene frista ikke teltet. Jeg og Knut Aksel gjorde et tappert forsøk på å pilke men vinden gjorde det nesten umulig og nyte oplevelsen! Alle var ivrige etter og komme seg ut av den lille rønna vi tilbragte natten.
Hundene som jeg så vidt har nevnt har alle disse dagene jobbet som noen helter. Og valpen storkoser seg i pulken selv om den måtte kjøre 2-300m oppned rett før vi kom til hytta den ene dagen. For mora til Lucky er ferden litt tyngere. Den kraftige landvinden gjør så pattene blir kalde og selv om vi har på dekken begynner hun og klage på slutten av dagen. Men ingen frostskader har dukket opp.
Dette var siste natt i hytte, og dagsetappene ble lenger. Dagens delmål var toppen Forollhogna 1332 moh. Været hadde også snudd og med sol og blå himel sto toppen lenge og glitret i det fjerne mens vi sakte tuslet oss gjnnom den stille, vakre og snøkledde naturen rundt oss. Vell opp på toppen ble det tid til noen raske bilder før en heftignedkjøring. Vell nede hadde været igjen tatt oss igjen. Oppbretta armer og superundertøy bel igjen bytta ut med stor votter og jakker. BITERT!
Lunsjen ble gjort unna i en fei i le av en hytte ved Forolsjøen som for kort tid siden hadde ligget og bada i sol. Ved Dalbusjøen ble første telt camp opprettet. Jeg gravde snø grop og hadde inne tjeneste mens Ida hadde snø på stormattene og stelte bikjene. Lucky ble raskt putett i telte hvor Teslin ga den sårt etterspurt melk etter en lang dag i pulken. På kvelden kom våre gode tur venner på besøk Ida disket opp med lapper mens vi andre gjorde oss klar til en et ganske seriøst parti yatsi. Med 4 dårlige tapere og med verdens største konkuranse innstingt holdt det tidvis på og gå galt. Rund telt leieren skvatra det i ryper overalt, oppseting av snarer ble diskutert blant gutta men ble merkelig nok raskt nedstemt av våre bedre halvdeler.
Neste morgen våknet vi til 20cm med nysnø. Jeg hadde smurt med blå swix hele veien men ny snøen gjorde alt annerledes trodde jeg og klinte på lilla. Samtidig lurte jeg alle de andre til og legge bort fellene og smøre med lilla de også. Det gikk ikke mange meterne før jeg var drit lei. Og som for og liksom understreke at jeg hadde gjort feil kom mikkel rev smilende forbi mens jeg sto å la på blå swix igjen. Det ble en lang tung dag. Vi hadde bestemt oss for å gå rundt et fjell som het gråhøgda vi Elgsjøen, siden det igjen var dårlig sikt. Vi ble da gående i lit lavere terreng, noe som betyr mye mer snø en høyere i fjellet. Det ble noen lange timer før vi snuste ned gjennom bjørkelia i Kjølidalen.
Til morgen kaffen viste Kjølidalen seg langt i fra og være kjøli. Solen skinte og tempraturen var upåklagelig. Siste dagen til Røros ble en skikkelig kose dag med sol, lang lunsj og flott snørekjøring på fine scooterspor de siste kilometerne ned til sivilisajsonen. litt utenfor Røros lagde vi oss camp i et skogholt. Dusj,Pizza og Øl sto på menyen. I den nevnte rekkefølgen. (Ved idretshotellet på røros ligger det åpene dusejer for en skitten turgåer. Husk 10 kr!!) Knut Aksel hadde fått for mye frisk luft og satt på seg spanderbuksene og sto for hele middagen. Tusen takk for en deilig middag. Veien hjem ble tung. Kansje den tyngste etappen. En flott tur var snart over. Gjennom forollhogna hadde vi mye variert vær med hver eneste dag var det perioder vi fikk se hvor fantastisk naturen er der. Vi traff ingen mennesker før vi var ganske nerme Røros, det var kun oss og den Norske frie naturen! HELT KONGE!! Anbefales sterkt!
Stor takk til Ingebrigt Storli og kona Solfrid og resten av familien som flere ganger hjalp oss med en rekke logistikk underveis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar